mandag 16. mars 2009

The smile in a usual dark world....<3


Ja, dei som kjenne meg og mine venna ser no atte detta e den herlige veninno mi Katrine. Et herlig og underlig vesen som for tiden trakke sine siste månader på Danielsen må over et år... Jento har fyllt 17^^, og eg må berre atter en gang sei kor eg sette pris på dei herlige ettermiddagane eg berre rømme t ho for nåken tima sånn ette skulen. Kaffi og koselig prat e det som prege desse rømmningsettermiddagane mine<3 Et menneske som e fylt med meir godhet, latter og glede skal ein leita lenge etter!! Eg leste på bloggen til Irina, og kan sei meg fullstendig enig i at Katrine har den fantastiske egenskapen til å kunne få en gråstein te å smila. Nei, det e ik tull! Kan heller ikkje komma utenom litt mimring når eg først e inne på ho.. Katrine gjorde faktisk aleine at tida rundt muntlig eksamen i 10. vart nåke eg berre huske tilbake på med glede, huske kor me grua oss:P Jobba seine kvelda og hadde generalprøvepresentasjon forran foreldra dine, og gaula " ALL YOU NEED IS LOVE!!!!!!"... Og så har me jo "Kampen for en Sheep tilværelse", FYTTI!! Sitte berre her å smile og humre for meg sjøl over tie me hadde i lag på ungdomskulen, oss to bak i "krokjen", haha, der alle sitatena våre vart til x)


Nei da eg prøve å sei e no atte Katrine e et herlig vesen som kjem til å etterlate seg et stort savn når ho fer over pytten til USA til høsten...

1 kommentar:

  1. Eg veit ikkje om eg ska le eller grina! Le når eg tenker tilbake på alle dei morsomme stundene i 10. klasse som du nevner. Grina pga atte denne tida er over og atte eg til høsten ikkje har mulighet t å sjå deg på eit år! UTRULIG GLAD I DEG JANITA!! Setter så stor pris på å finna deg i lysgården ein heilt vanleg skuledaga! Bere smilet ditt kan få den verste dagen som tenkjast mulig til å bli ein av dei beste! Eg kunne skreve mykje om deg Janita, men eg trur eg konkluderer med atte du e eit herlig vesen og ALL YOU NEED IS LOVE!!! (tenker på då me gaula ut teksten då pappen kjørte oss t ostereidet den dagen, trur me var litt overtrøtte og høge på oss sjølve)

    SvarSlett